Denne boken leste jeg ferdig på
t-banen hjem i går. Jeg må innrømme å ha felt noen tårer på t-banen i det siste.
Til å begynne med likte jeg ikke boken spesielt godt. Jeg syns den var helt
ordinær og virket ganske så forutsigbar. Det viste seg derimot at den inneholdt
langt mer enn bare en tvist, noe som gjør den spennende og gripende.
Det er riktig nok en tragisk bok
som handler om kreft og forelskelse så om du ikke liker kjærlighetshistorier som ikke kan ende bra så
er ikke denne noe for deg. Boken er vakker, morsom og grusom.
Boken handler om 16 år gamle Hazel Grace Lancaster som vet at hun skal dø. Hazel har kreft men takket være et medisinsk mirakel har legene klart å gi henne noen ekstra år å leve. Lungene hennes er så dårlige at hun konstant går rundt med en oksygen tank på slep. Hazel og Augustus Waters møtes på et møte med den lokale støttegruppen for kreftsyk ungdom. Augustus eller Gus har vært kreftfri i et år og har et kunstig ben. Hazel og Gus blir raskt gode venner og forholdet deres utvikler seg til kjærlighet.
Boken handler om 16 år gamle Hazel Grace Lancaster som vet at hun skal dø. Hazel har kreft men takket være et medisinsk mirakel har legene klart å gi henne noen ekstra år å leve. Lungene hennes er så dårlige at hun konstant går rundt med en oksygen tank på slep. Hazel og Augustus Waters møtes på et møte med den lokale støttegruppen for kreftsyk ungdom. Augustus eller Gus har vært kreftfri i et år og har et kunstig ben. Hazel og Gus blir raskt gode venner og forholdet deres utvikler seg til kjærlighet.
"Some infinities are bigger than other infinities."
Filmen til boka kommer på kino i
Norge 13 juni, traileren kan dere se her. På norsk heter boken Faen ta
skjebnen.
"The marks humans leave are too often scars."
