For en fantastisk bok! Jeg har
nettopp lest den ferdig. Boken handler om en jente, en trekkspiller, noen
fanatiske tyskere, en jødisk bokser og ganske mange tyverier. Den fortelles fra
dødens perspektiv.
Fortellingen starter i Tyskland i
1939 ei ung jente, Lisel Meminger, sitter på toget med sin mor og sin bror. De
er på vei til sine nye fosterforeldre i Molching. Broren dør og døden møter Lisel
når han henter brorens sjel. Noe ved Lisel fenger døden. Det er under brorens
begravelse ved siden av togskinnene at Lisel stjeler sin første bok: Graverens
håndbok. Hun kommer så til Rosa og Hans Hubermann i Himmelgaten 33. Rosa
Hubermann er ei streng og sint dame med høy røst og et stort bølgepappansikt.
Kvinnen ser ut som et stort klesskap og er svært stygg i munnen. I tillegg slår
hun Lisel med tresleiven sin og lager forferdelig mat. Hans Hubermann er en høy
mann med sølvøyne. Han lukter av maling og tobakk. Han lærer Lisel å lese og
han spiller trekkspill for henne. Begge fosterforeldrene blir svært glade i Lisel
og behandler henne etterhvert som sitt eget barn.
Lisel får det godt i himmelgaten
hos Rosa og Hans. Hun blir bestevenn med Rudy Steiner, nabogutten med hår som
sitron og et stort talent innen løping. Så en natt kommer en tynn skikkelse med
hår som dun gående mot Himmelgaten 33, han setter nøkkelen i døren og vrir om.
Det er Max Vandenburg en ung jødisk bokser som ankommer med nøkkelen til huset
og en kopi av Mein Kampf i hånden. Hans Hubermann og Max Vandenburg sin
far kjempet sammen under første verdenskrig og Hans har lovet å ta seg av
gutten. De gjemmer han i kjelleren. Max og Lisel blir svært gode venner, men
etter en stund i Himmelgaten blir Max nødt til å forlate kjelleren.
Boken er veldig fengende. Jeg
elsker bøker om 2. verdenskrig og denne er intet unntak. Spenningen bygges hele
tiden opp ved hjelp av fraser som: "… Dette var faktisk generalprøven på
en forelesning litt inn i fremtiden, da Hans Hubermanns verste anelser ankom
Himmelgaten senere samme år, i de første morgentimene av en novemberdag."
eller "… Erindringer som disse minner meg bare om at han ikke fortjente
den skjebnen som møtte han litt mindre enn to år senere." I tillegg er
boken skrevet på en veldig utradisjonell og spennende måte, bare det at døden
er fortelleren gjør hele boken mer interessant. I tillegg inneholder boken
ulike oversettelser, forklaringer, eksempler eller lister som er skrevet inn i
mellom avsnittene. Det er også tegninger i boken.
"Glem ljåen. Pokker heller, jeg
trengte en kost eller en mopp. Og jeg trengte en ferie."
Fortellingen er munter, lykkelig
og med mye humor samtidig som den er trist, vond og tragisk. Det er en utrolig
fascinerende og god fortelling som jeg anbefaler på det sterkeste.
Om noen
har noen boktips tar jeg gjerne imot det. Ha en fin søndagskveld.