Boktyven av Markus Zusak

For en fantastisk bok! Jeg har nettopp lest den ferdig. Boken handler om en jente, en trekkspiller, noen fanatiske tyskere, en jødisk bokser og ganske mange tyverier. Den fortelles fra dødens perspektiv.

Fortellingen starter i Tyskland i 1939 ei ung jente, Lisel Meminger, sitter på toget med sin mor og sin bror. De er på vei til sine nye fosterforeldre i Molching. Broren dør og døden møter Lisel når han henter brorens sjel. Noe ved Lisel fenger døden. Det er under brorens begravelse ved siden av togskinnene at Lisel stjeler sin første bok: Graverens håndbok. Hun kommer så til Rosa og Hans Hubermann i Himmelgaten 33. Rosa Hubermann er ei streng og sint dame med høy røst og et stort bølgepappansikt. Kvinnen ser ut som et stort klesskap og er svært stygg i munnen. I tillegg slår hun Lisel med tresleiven sin og lager forferdelig mat. Hans Hubermann er en høy mann med sølvøyne. Han lukter av maling og tobakk. Han lærer Lisel å lese og han spiller trekkspill for henne. Begge fosterforeldrene blir svært glade i Lisel og behandler henne etterhvert som sitt eget barn.

Lisel får det godt i himmelgaten hos Rosa og Hans. Hun blir bestevenn med Rudy Steiner, nabogutten med hår som sitron og et stort talent innen løping. Så en natt kommer en tynn skikkelse med hår som dun gående mot Himmelgaten 33, han setter nøkkelen i døren og vrir om. Det er Max Vandenburg en ung jødisk bokser som ankommer med nøkkelen til huset og en kopi av Mein Kampf i hånden. Hans Hubermann og Max Vandenburg sin far kjempet sammen under første verdenskrig og Hans har lovet å ta seg av gutten. De gjemmer han i kjelleren. Max og Lisel blir svært gode venner, men etter en stund i Himmelgaten blir Max nødt til å forlate kjelleren.

Boken er veldig fengende. Jeg elsker bøker om 2. verdenskrig og denne er intet unntak. Spenningen bygges hele tiden opp ved hjelp av fraser som: "… Dette var faktisk generalprøven på en forelesning litt inn i fremtiden, da Hans Hubermanns verste anelser ankom Himmelgaten senere samme år, i de første morgentimene av en novemberdag." eller "… Erindringer som disse minner meg bare om at han ikke fortjente den skjebnen som møtte han litt mindre enn to år senere." I tillegg er boken skrevet på en veldig utradisjonell og spennende måte, bare det at døden er fortelleren gjør hele boken mer interessant. I tillegg inneholder boken ulike oversettelser, forklaringer, eksempler eller lister som er skrevet inn i mellom avsnittene. Det er også tegninger i boken.

 "Glem ljåen. Pokker heller, jeg trengte en kost eller en mopp. Og jeg trengte en ferie."

Fortellingen er munter, lykkelig og med mye humor samtidig som den er trist, vond og tragisk. Det er en utrolig fascinerende og god fortelling som jeg anbefaler på det sterkeste.

 Om noen har noen boktips tar jeg gjerne imot det. Ha en fin søndagskveld.